Innføring av Borgelønn som et effektivt Klimatiltak?

Om du vil eller ei, så står vi ovenfor et gigantisk paradigme skifte. Det innbefatter at hver og en av oss må se på våre tanke- og handlingsmønstre. Inkludert skoler og utdanningsinstitusjoner, alt fra barne- og ungdomskoler, videregående skoler, høyskoler og universiteter. Er endring mulig og hva vil det innebære? FNs klimapanel slår i sin tredje delrapport fast at forbruket i Norge og andre rike land må ned med flere prosent de neste tiåra. Klimapanelet, som samler inn all klimaforskning fra hele verden i rapporter, fastslår at utslippene av klimagasser må kuttes med 40 til 70 prosent fra dagens nivå! Skal vi klare det, som er et svært forsiktig mål og mest sannsynlig for lavt, så må vi ta imot utfordringen med glede og spenning for hva denne nye evolusjonen i bevissthet vil medføre. Menneskets mål og mening i livet er utvikling, det vil gi oss nye innsikter og føre til nye tanke- og handlemønstre. Et viktig og effektivt tiltak vil være å innføre Borgerlønn! En garantert minsteinntekt til alle som har fast bosted i landet. Er norsk stasborger og har bodd her i 18 år. Borgerlønnen bør være på 2G. Hvordan vil Borgerlønn ha effekt på Klima? Tenk over hva ville du ha gjort om du var garantert en minste nettoinntekt på ca. 160.000,- per år. Mitt håp er at mennesker som er villige til å endre sine tanke- og handlingsmønstre til fordel for fellesskapet og alt liv på jorden, vil kunne velge følgende; Med en Borgerlønn i bunn, så er ikke behovet for å arbeide for å få sikre livsoppholdet så stort. Man kan jobbe mindre og leve mer. Livskvalitet og trivsel vil øke. En kan gå ned til 4-6 timers arbeidsdag om en ønsker det, og dermed få tid til seg selv, barn og familie. Knytte gode relasjoner og være til glede og nytte for fellesskapet. Man kan forhandle med sin arbeidsgiver om ikke bare redusert arbeidstid, men også om når på døgnet en vil arbeide i samarbeid med arbeidsgiver og kollegaer. Ved å ha mulighet til en 4-6 timers arbeidsdag og fleksibel arbeidstid, så vil behovet for transport variere i større grad en i dag. Dvs. man kan unngå rushtrafikk og dermed minske klimautslipp, redusere behovet for store utbygginger av veier etc. Ved å ha mer tid tilgjengelig for egen utvikling og samhold, så vil en også ha mulighet til å kunne lage ting en har bruk for på egen hånd. For eksempel matlaging, husarbeid og vedlikehold. Dermed vil forbruket gå ned. Småbarnsforeldre har mer tid til sine barn og behovet for fulltidsbarnehage, SFO minke og det offentlige forbruk vil gå ned. Studenter vil ikke få stipend og/eller studielån, de vil heller ikke ha behov for det, da de mottar borgerlønnen. Mindre gjeld etter fullført utdanning medfører mindre behov for høye lønninger, lønnsnivået kan minskes som igjen gir næringslivet økt ”konkurransekraft”. Behovet for å ta opp gjeld vil også minske, det vil igjen føre til lavere renter. Lavere renter og lavere lønnsnivå medfører lavere priser. Mer kvalitet og holdbare produkter til lavere priser… Et lavere kostnadsnivå for private og næringsliv vil føre til lavere skatter. Alle de samfunnsøkonomiske kostnadene vil gå ned og økt trivsel og livskvalitet vil øke. Vi kan fjerne skatt på lønnsarbeid og dermed fjerne ”svart arbeid”, heller innføre eiendomsskatt og en progressiv skatt på forbruk. De som forbruker mye vil måtte betale mer, den som sparer vil betale mindre. Ved en innføring av Borgerlønn vil det offentlige forbruk gå dramatisk ned, da det ikke vil være behov for alle dagens offentlige ansatte, for eksempel i NAV, Skattevesenet etc. etc. Kanskje ved å innføre Borgerlønn som et effektiv Klimatiltak alene, vil vi oppnå minste felles multiplum fra FNs Klimaplanrapport; Redusere forbruket med flere prosent og utslippene av klimagasser vil reduseres med 40 – 70 prosent i de neste 5 år. Er det verdt det? Det er opp til deg og meg… Sigve Brouwer
styremedlem i BIEN Økologisk Økonom