Tuesday, July 15, 2014

Den egentlige roten til det onde.

Det sies at lediggang er roten til alt ondt, men kan det være slik at lediggang kun er et symptom?

Hvis vi har som utgangspunkt at mennesker har et iboende ønske om å bidra og være en del av samfunnet, hvis det er synet vi ønsker å ha på oss selv og andre; hvorfor har vi da lediggang?

Hvis en person kun ønsker å ligge på sofaen eller under dyna må det da være  noe bakenforliggende galt. Tenk på deg selv. Har du et ønske om å ikke gjøre noe, ikke bidra og ikke gjøre annet enn å føle deg som en byrde for samfunnet?

Det kan være at dette gjelder noen få, men de aller fleste som havner i en isolert situasjon, hvor angst og tafatthet preger hverdagen, har ikke et ønske om å være der. Det skjer ofte etter sykdom, men det kan også oppleves etter andre store omveltninger i livet som for eksempel å miste noen som står en nær eller ved en skilsmisse. De færreste havner på sofaen med vilje.

Hovedproblemet for de som gir opp er neppe at de ønsker å gi opp, men fordi de havner i en nedadgående spiral utløst av økonomiske problemer. Tenk deg selv å være i en vanskelig situasjon og stå igjen uten penger, og helt uten det du hadde kjært, eller å ha mistet troen på fremtiden og livet?. Tenk deg å havne i en situasjon hvor din egen eller dine næres eksistens er truet, og når du endelig har klart kampen står du låst i en situasjon der regninger ikke lenger kan betales, fordi utgiftene er større enn inntektene.

Mange kan gi opp av mindre, og den som gir opp blir en byrde. Når du blir en byrde for samfunnet kjenner du mindre motivasjon til  å stå opp. Det fører heller til at du vil gjemme deg. Derfor er det økonomisk usikkerhet som er roten til alt ondt. Lediggangen er bare et symptom.

Alt for mange faller  utenfor i dagens samfunn. Det fører til store kostnader for samfunnet, og det bidrar ikke til at personene som gjemmer seg under dyna føler seg bedre. Prøv å sette deg inn i situasjonen der du enten i forelskelse eller av uhell har havnet i en situasjon der utgiftene er store og inntektene så lave at du aldri vil kunne ha muligheten til å komme videre i livet. Den eneste muligheten er å spørre om hjelp, og det i et samfunn som ønsker å forby tigging. Kanskje du hadde blitt på sofaen selv?

Klisjeen om at man skal være frisk for å kunne være syk i Norge, er det mye sant i. Det finnes selvfølgelig unntak; Enkelte har et sterkt nettverk og gode støttespillere rundt seg, de kan få hjelp på tross av at de ikke føler seg hørt eller sett av det offentlige.

Se for deg et samfunn med borgerlønn. Der de som jobber med å hjelpe andre kan fokusere på å se de som faktisk trenger hjelp til å komme ut av sofaen. Færre vil bli liggende i sofaen fordi de har havnet i et økonomisk uføre som bare blir verre, men som de ikke ser noen utvei fra. Se for deg et samfunn der vi tror på våre naboer og barn. Et samfunn der alle har en økonomisk trygghet i bunn. Uavhengig av om de gjør en menneskelig feil, eller blir utsatt for et uhell i livet.

Min påstand er: - Vi hadde ikke bare fått flere tilbake i samfunnet raskere, men folk hadde også fått muligheten til å ta verdivalg, skape og bidra på en helt annen måte. Er det noe verden trenger akkurat i dag, så er det kreative løsninger og folk som kan og våger å satse. Det skjer ikke i et samfunn der man er tvunget til å jobbe, ofte mot egen overbevisning for arbeidsgivere som hverken bryr seg om sine ansatte eller kloden. Det skjer heller ikke i et samfunn der folk gjemmer seg under dyna fordi de føler seg maktesløse og blir sett på, og føler seg som en byrde for samfunnet.



Foto: Kennedy Garrett

Wednesday, July 2, 2014

Martin Luther Kings økonomiske drøm: Borgerlønn for alle!




Martin Luther King 

Martin Luther King jr. (født 15. januar 1929, død 4. april 1968) var en amerikansk baptistprest og framtredende leder innen den amerikanske borgerrettighetskampen. Han er best kjent for sitt arbeid for at svarte skulle oppnå samme borgerrettigheter som hvite i USA ved bruk av fredelige metoder som ikkevold og sivil ulydighet.

Tanken om en borgerlønn er ikke ny. Opp gjennom tiden er det mange som har talt varmt for innføring av borgerlønn, inkludert Martin Luther King. En av de mer undervurderte aspektene av Kings arv er at han ved slutten av sin kariare ikke kun gjorde seg selv til en korsfarer mot fattigdom blant de svarte, men blant alle amerikanere.

I ukene som ledet opp til hans attentat arbeidet borgerrettighetsaktivisten hardt for å organisere en ny marsj i Washington kjent som Fattigfolkets kampanje, "Poor People's Campaign" med det til formål å sette opp en teltby på National Mall, et stort grøntområde i Washington, DC som strekker seg fra Det hvite hus i nord ned via Washington Monument til Jefferson Memorial ved Potomac River.

Dette skulle ifølge Mark Engler sin tekst Dr. Martin Luther King's Economics: Through Jobs, Freedom publisert i The Nation i 2010 "dramatisere realiteten til de arbeidsløse og berøvede gjennom å ta dem som har blitt ekskludert fra økonomien til nasjonens lederes dørstokk." Men han ble drept før han hadde gjennomført planen. 

Så hva var det som var hans økonomiske drøm?

Hans økonomiske drøm var kort fortalt at regjeringen skulle fjerne fattigdommen gjennom å gi hver amerikaner en garantert middelklasseinnkomst — en ide som hadde vunnet oppmerksomhet og støtte på 1960-tallet.

I sin siste bok Where Do We Go from Here: Chaos or Community? fra 1967 skrev han: "Jeg er nå overbevist at den enkleste tilnærmingen vil vise seg å være den mest effektive løsningen på fattigdom er å fjerne den direkte gjennom et nå bredt diskutert tiltak: Borgerlønn".  


Martin Luther King Day


Martin Luther King har blitt hedret i etterkant av sin død i 1968. Blant annet har man etablert den såkalte Martin Luther King Day, som markerer hans fødselsdag. 

Siden Kings død i 1968 har fagforeninger kjempet for å få gjort dagen til en nasjonal helligdag. De lyktes i å samle 6 millioner underskrifter i 1981, noe som førte til at president Ronald Reagan vedtok at en helligdag skulle opprettes til Kings minne. Den ble første gang feiret den 20. januar 1986, og ble for første gang feiret i samtlige stater den 17. januar 2000. Dagen avholdes den 3. mandag i januar, som vil si rundt Kings riktige fødselsdato den 15. januar. 

50-årsjubileum


Den 14. oktober 1964 mottok Martin Luther King Nobels fredspris i Oslo for sin innsats for å bekjempe etnisk ulikhet ved ikkevold. Det vil i år derfor bli avholdt 50-års jubileum for hans tildeling av Nobels Fredspris. Folkereisning Mot Krig (FMK), Fred og Forsoning IFOR Norge og Kvekersamfunnet ønsker derfor å avholde et arrangement til ære for ham på Nobelinstituttet den 14. oktober 2014.

Fra Programmet:

- Historisk foredrag ved Odd Georg Murud

- Keynote speech: Reverend Lucas Johnson, ordained Baptist minister, has held several key positions in FOR-USA and is now the International Coordinator of International Fellowship of Reconciliation.

- Kulturinnslag

- Paneldebatt med representanter for ikkevoldsorganisasjoner og Kvekersamfunnet.
 

Sted og tid: 

Nobelinstituttet, den 14. oktober kl 18:00

Arrangører:

Folkereisning Mot Krig, Fred og Forsoning IFOR Norge, Kvekersamfunnet